Jeg har alltid på en måte hatt et forhold til jungelboken. Som liten pleide å se på tegnefilmversjonen av Jungelboken flere ofte. Foreldrene mine leste boka for meg, og jeg har sett teaterstykket to ganger. Nylig så jeg en modrene teateroppsetning av Jungelboken med Adil fra Dansefeber i rollen som Mowgli. Hele klassen var med, og i tillegg til forestillinge fikk vi også vært med på workshop med noen av danserene.
I motsetning til den orginale versjonen av Jungelboken, utspilte denne seg i en slags "asfaltjungel" som de kalte det. Historien og plottet var det samme, men i et moderne setting. Det at Jungelboken utspilte seg i "asfaltjungelen", gjorde slik at stkket fikk fram flere av dagens aktuelle aker som for eksempel globalisering, globaloppvarming, homofili, popkuluren og så videre. det var kanskje det jeg likte best med Jungelboken. det og noe annet. Nemlig Adil som snakket med oss om hans liv, og hvordan han har kommet til hvor han er nå. Inspirerende er kanskje et litt overdrevent ord å bruke om denne lille talen hans, men ærlig. han var ærlig om seg selv og det som han snakket om. Han prøvde ikke å virke bedre enn det han egentlig var, som mange kjente folk pleier å gjøre.
Jeg har egentlig ikke vært så stor fan av Adil, men han overrasket meg positivt den dagen.
P.S vi kom også på TV :P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar