Lyrikk er kanskje den vanligste formen mennesker bruker for å uttrykke seg selv.
Lyrikk er ikke en faktabasert sjanger. Og det som er fint med lyrikk, er den tillater dikteren til å uttrykke seg på en fin og fantasifull måte. Noen typer lyriske tekster er novelle og dikt.
Jeg har alltid likt dikt, og den type tekster. Fordi dikt klarer å uttrykke mye med få ord. Ett dikt som jeg husker spesielt er diktet Sommerfulgen av Henrik Wergeland.
Diktet handler om sommerfulger, og deres egenskaper. Jeg tror at diktet prøver å forklare hvordan noe så lite kan være så vakkert og betydningsfullt.
Selvom Sommerfulgen er et religiøst dikt, er det ikke det religiøse aspektet som jeg tenker på når jeg hører diktet. Det er mer måten Wergeland velger å beskrive sommefulgen på. Han velger sin ord med omhu, slik at det ikke blir for komplisert
Sommerfuglen
Den prektige sommerfugl
er fløyen fra Guds hånd.
Han gav den gylne vinger
og røde purpurbånd.
Han lærte den å flyve høyt,
høyere enn jeg er.
Den har nok fuglens lyster,
men ei dens dun og fjær.
Og alle verdens mennesker
og alle kongebud
ei gjøre kan en sommerfugl.
Det kan alene Gud.
fra http://dikt.org/Sommerfuglen
bildet er fra http://www.flickr.com/search/?q=butterfly
Her er noen forfattere og dikt, som er verdt å lese:
The Road Not Taken
by Robert Frost
er fløyen fra Guds hånd.
Han gav den gylne vinger
og røde purpurbånd.
Han lærte den å flyve høyt,
høyere enn jeg er.
Den har nok fuglens lyster,
men ei dens dun og fjær.
Og alle verdens mennesker
og alle kongebud
ei gjøre kan en sommerfugl.
Det kan alene Gud.
fra http://dikt.org/Sommerfuglen
bildet er fra http://www.flickr.com/search/?q=butterfly
Her er noen forfattere og dikt, som er verdt å lese:
The Road Not Taken
by Robert Frost
Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;
Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,
And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.
I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I-
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.
frahttp://famouspoetsandpoems.com/poets/robert_frost/poems/528
Du må ikke sove!
av Arnulf Øverland
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!
Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller
.Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:Ingen kan tro, hva her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender.
-Vår tid er forbi - Europa Brenner!
Arnulf Øverland Den røde fane, 1937
fra http://kristian.barek.no/dmis.php3
A Conceit
av Maya Angelou
Give me your hand
Make room for me
to lead and follow
you
beyond this rage of poetry.
Let others have
the privacy of
touching words
and love of loss
of love.
For me
Give me your hand.
Maya Angelou
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar