En gang iblant ser jeg en film som får meg i et slikt humør at jeg ikke vet helt om jeg skal le eller gråte. "Little Miss Sunshine" er en slik film. Har du noen gang lurt på hva som skjer når du samler en homofil onkel med selvmordstanker, en far som er motivasjonsinstruktør, en heroinavhengig farfar, en stum tenåring, en husmor og en 8 år gammel skjønnhetsdronning i en minibuss på vei til en skjønnhets konkurranse? Jo, svaret får du i denne satiriske svarte familiekomedien.
Filmen kom ut i 2006, og fikk flere viktige priser og nominasjoner blant annet fem Oscar nominasjoner. Den ble tatt veldig godt imot av både publikum og kritikere. Dette er etter min mening en orginal og nytenknde film som tar for seg en amerikansk familie som blir framstil på en veldig u-amerikansk måte.
"Little Miss Sunshine" forteller historien om familien Hoover, en familie bestående av totalt forskjellige medlemmer, som skal sammen reise i en minibuss fra New Mexico til California for at lille Olive skal få delta i en skjønnhetskonkurranse for små jenter. Reisen deres til California er full av overraskelser, konfrontasjoner og latter. Alle disse forskjellige familiemedlemmene som ikke har noe til felles, er hjertet i filmen, og hvordan de omgås hverandre i den lille minibussen er det det filmen handler om.
Filmen har mange temaer en av dem er familie. "Little Miss Sunshine" er først og fremst en film om en veldig dyfunksjonell familie. Det er seks hovedpersoner i filmen, siden det er ganske mange, og alle er cirka like viktige setter jeg dem opp slik:
- Richard Hoover (Greg Kinnear), far og mislykket motivasjonsinstruktør som gjerne vil ha en større utbredelse av hans 9-stegs motivasjonsprogram.
- Sheryl Hoover (Toni Collette), husmor som er villig til å gå langt for familien sin.
- Frank Ginsberg (Steve Carell), homofil professor som lider av depresjon, og må bo midlertidig hos søsteren sin, Sheryl og hennes familie.
- Grandpa Edwin Hoover(Alan Arkin), en heroinavhengig bestefar som bor hos sin sønn, Richard og er veldig glad i sitt lille barnebarn, Olive.
- Dwayne (Paul Dano), en 16 år gammel gutt som har avlagt et stumhetsløfte, så mesteparten av filmen sier han ingenting.
- Olive Hoover (Abigail Breslin), en jente som har en drøm om å vinne den årlige "Little Miss Sunshine" konkurransen. man kan vel si at hun er den eneste "normale" i familien, og den som holder familien samlet.
Filmen er full av konfrontasjoner, spesielt i minibussen. Det er da man virkelig får innblikk i de forskjellige personlighetene. Det er det som gjør filmen så bra. Dette er en karakterfilm, og samtalene mellom hovedpersonene er noe som jeg ikke har sett framstilt så bra på film på lenge. Skuespillerene gjøre en veldig god jobb med å gjøre alle replikkene meningsfulle og ekte. et eksempel på dette er på starten av filmen der familien spiser middag, alle kommer med innspill på sine egne måter, også kommer bestefaren inn med en typisk klage, men han gjør det på en veldig morsom måte, og da blir vi kjent med personligheten hans.
Handlingen foregår for det meste i den lille minibussen, der alle karakterene er samlet sammen. Det er ingen spesielle spesialeffekter, noe som gjør filmen veldig gjennkjennelig til hvordan ting virkelig er. Der også mange nærbilder av hovedpersonene, dette er for å virkelig fange reaksjonene og følelsene.
"Little Miss Sunshine" er en film jeg absolutt vil anbefale alle å se. Det er en film full av intriger, humor og følelser.
Bush hadde dødd og havnet hos St.Peter. – Hvem er du? spurte St.Peter. – Jeg er George W. Bush, sa han. – Da må du bevise det. – Men hvordan kan jeg bevise det? Jeg er jo den mest berømte i verden. – Alle som kommer til himmelen må bevise hvem de er. Leonardo da Vinci, Einstein, ja alle har bevist hvem de er!
– Leonardo da Vinci? Einstein? Hvem var det? sa Bush. – Da kan du stige på.
Jeg er en 16 år gammel jente som går på Sandvika vgs. Jeg har samme interesser som de fleste andre 16 og 17 åringer, så jeg skal ikke fortelle så mye om det. Men jeg har stor interesse for film, og alt som har med det å gjøre. Jeg vil vel også si at jeg har sterke meninger når det gjelder dagens samfunn, og følger med på nyhetsbilde. Dette er noe jeg syns er ganske viktig med tanke på at jeg er en del av en større sammenheng nemlig, verden.
Dette er en skoleblogg, så jeg kommer ikke til å skrive så mye om det jeg interesserer meg for, men jeg skal prøve så godt jeg kan å vinkle de fleste innlegg slik at de blir en refleksjon av mine meninger og tanker.
disse forskjellige familiemedlemmene som ikke har noe til felles, er hjertet i filmen, og hvordan de omgås hverandre i den lille minibussen er det det filmen handler om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar