Reklame er et budskap som brukes til å enten vise et produkt som snart kommer ut på markedet eller noe folk burde være klare over. Reklamer fins overalt, og de fleste av oss blir påvirket, det er derfor reklame er et så stort medium. Nå er det blitt lettere og lettere å reklamere, med tanke på at reklame på nettet er veldig enkelt og flere bruker og er kjent med store medier som TV, internett og aviser. De fleste bedrifter, spesielt de store, bruker massevis av penger og ressurser på gode reklamer.
Reklame kan komme i form av TV-reklamer, pop-up reklamer på nettet og reklamer i blader og aviser blant annet. Med andre ord er vi omringet med reklamer hvor enn vi går. Og hvorfor ikke? Når Coca Cola og Nike bruker milliarder av dollar på reklame, burde det vel ha noe påvirkning på oss. Når vi har lyst på noe nytt, er det reklamen vi tenker på når vi skal ut å kjøpe det. Personlig har jeg ingenting imot reklamer, jeg er for reklamer som får oss til å tenke utenfor boksen. Spesielt liker jeg reklamer som provoserer og har en skjult mening.
Dette er en reklame som har en handling. Coca Cola Zero er den nye colaen som skal appellere mest til menn, og det er derfor den har en maskulin handling. De har tydelig brukt mye spesialeffekter, noe som gjør det enda tydeligere at dette er en slags trailer. Det er også lagt vekt på mørkere farger for å gjøre det litt "kulere" og mannlig.
Den handler om en mann som er i en butikk der han møter sin eks-kjæreste med hennes nye kjæreste, noe som resulterer i en litt ubehagelig situasjon. Men når han plukker opp dn Cola Zero blir alt mye bedre.....
Coca Cola Zero har til og med et slagord som gjør produktet lett å huske, "GREAT TASTE- ZERO SUGAR AS IT SHOULD BE". I denne reklamen gjelder det "AS SHOULD BE" for hvordan det egentlig burde være å møte sin eks- kjæreste, nemlig å ha med deg en heitere dame og bli plukket opp i helikopter.
En gang iblant ser jeg en film som får meg i et slikt humør at jeg ikke vet helt om jeg skal le eller gråte. "Little Miss Sunshine" er en slik film. Har du noen gang lurt på hva som skjer når du samler en homofil onkel med selvmordstanker, en far som er motivasjonsinstruktør, en heroinavhengig farfar, en stum tenåring, en husmor og en 8 år gammel skjønnhetsdronning i en minibuss på vei til en skjønnhets konkurranse? Jo, svaret får du i denne satiriske svarte familiekomedien.
Filmen kom ut i 2006, og fikk flere viktige priser og nominasjoner blant annet fem Oscar nominasjoner. Den ble tatt veldig godt imot av både publikum og kritikere. Dette er etter min mening en orginal og nytenknde film som tar for seg en amerikansk familie som blir framstil på en veldig u-amerikansk måte.
"Little Miss Sunshine" forteller historien om familien Hoover, en familie bestående av totalt forskjellige medlemmer, som skal sammen reise i en minibuss fra New Mexico til California for at lille Olive skal få delta i en skjønnhetskonkurranse for små jenter. Reisen deres til California er full av overraskelser, konfrontasjoner og latter. Alle disse forskjellige familiemedlemmene som ikke har noe til felles, er hjertet i filmen, og hvordan de omgås hverandre i den lille minibussen er det det filmen handler om.
Filmen har mange temaer en av dem er familie. "Little Miss Sunshine" er først og fremst en film om en veldig dyfunksjonell familie. Det er seks hovedpersoner i filmen, siden det er ganske mange, og alle er cirka like viktige setter jeg dem opp slik:
- Richard Hoover (Greg Kinnear), far og mislykket motivasjonsinstruktør som gjerne vil ha en større utbredelse av hans 9-stegs motivasjonsprogram.
- Sheryl Hoover (Toni Collette), husmor som er villig til å gå langt for familien sin.
- Frank Ginsberg (Steve Carell), homofil professor som lider av depresjon, og må bo midlertidig hos søsteren sin, Sheryl og hennes familie.
- Grandpa Edwin Hoover(Alan Arkin), en heroinavhengig bestefar som bor hos sin sønn, Richard og er veldig glad i sitt lille barnebarn, Olive.
- Dwayne (Paul Dano), en 16 år gammel gutt som har avlagt et stumhetsløfte, så mesteparten av filmen sier han ingenting.
- Olive Hoover (Abigail Breslin), en jente som har en drøm om å vinne den årlige "Little Miss Sunshine" konkurransen. man kan vel si at hun er den eneste "normale" i familien, og den som holder familien samlet.
Filmen er full av konfrontasjoner, spesielt i minibussen. Det er da man virkelig får innblikk i de forskjellige personlighetene. Det er det som gjør filmen så bra. Dette er en karakterfilm, og samtalene mellom hovedpersonene er noe som jeg ikke har sett framstilt så bra på film på lenge. Skuespillerene gjøre en veldig god jobb med å gjøre alle replikkene meningsfulle og ekte. et eksempel på dette er på starten av filmen der familien spiser middag, alle kommer med innspill på sine egne måter, også kommer bestefaren inn med en typisk klage, men han gjør det på en veldig morsom måte, og da blir vi kjent med personligheten hans.
Handlingen foregår for det meste i den lille minibussen, der alle karakterene er samlet sammen. Det er ingen spesielle spesialeffekter, noe som gjør filmen veldig gjennkjennelig til hvordan ting virkelig er. Der også mange nærbilder av hovedpersonene, dette er for å virkelig fange reaksjonene og følelsene.
"Little Miss Sunshine" er en film jeg absolutt vil anbefale alle å se. Det er en film full av intriger, humor og følelser.
Videoen "Smile" av Liliy Allen er en video som faktisk viser det sangen handler om. Det er en morsom historie om en jente (Lily Allen) som har funnet ut at kjæresten hennes har vært utro. Derfor bestemmer hun seg for å ta hevn. Hun ber en venn tette toalettet til kjæresten, mens hun og kjæresten er på kafe, og hun gir ham avførings tabletter. Historien utvikler seg derfra.
Starten på videoen der hun sitter på sengen sin ttrist og spiser sjokolade, mens det kommer et klipp der en mann (kjæresten) ligger i sin seng med en annen dame. Dette er ett tydelig eksempel på kontraster. I dette tillfellet jenta som er lei seg, mens kjæresten hennes koser seg med en annen.
Videoen er filmet på en enkel og standard måte (ikke noe fancy grafikk eller kameravinkler). Det er kanskje det som gir den ekte og ærlige følelsen av videoen. Den virkeligheten som viedoen klarer å skape, er egentlig det beste med hele filmen. En annen fin ting med "Smile" er at jeg mener den lærer jenter å ikke tolerere alt gutter gjør mot dem, men at jenter også kan være litt frekke mot gutta.
Musikk er en stor del av livet mitt. Jeg kan ikke tenke meg en dag uten iPoden min. Musikk er etter min mening noe universalt, og noe alle kan like uansett musikksmak. Sangekster er også en lyrisk sjanger, kanskje den mest utbredtde sjangeren. (hvis musikk kan anses som det). Jeg har valgt presentere en sang som står meg veldig nær fordi den har en spesiell tekst, og veldig god musikk. Det er sang av Nina Simone, og heter "Feeling Good". Den handler om å være lykkelig og fornøyd med livet og de små tingene som gjør livet så spesielt.
"Feeling Good" av Nina Simone
Birds flying high you know how I feel Sun in the sky you know how I feel Reeds driftin on by you know how I feel
(refrain:)
Its a new dawn Its a new day Its a new life For me And Im feeling good
Fish in the sea you know how I feel River running free you know how I feel Blossom in the tree you know how I feel
(refrain)
Dragonfly out in the sun you know what I mean, dont you know Butterflies all havin fun you know what I mean Sleep in peace when day is done Thats what I mean And this old world is a new world And a bold world For me
Stars when you shine you know how I feel Scent of the pine you know how I feel Oh freedom is mine And I know how I feel
Hvis man studerer teksten, er det ganske klart at sangen handler om det å ha det bra. Hun synger om sånne enkle ting, som er ganske vanlige som for eksempel fugler og solen, og hvordan disse tingene gjør henne lykkelig. En av hovedgrunnene jeg liker sangen, er fordi jeg kjenner meg igjen i det å sette pris på de små tingene. Spesielt nå som det er så trist og grått vær, ser jeg hvor mye jeg egentlig savner fargene i naturen og solen. Een del av teksten som jeg syns er spesielt tankevekkende er når hun sier "Its a new dawn" Its a new day" "Its a new life". Det jeg tror hun mener med dette er at uansett hvordan dagen før var, kommer det alltid nye muligheter, og at en dag er den første dagen resten av ditt liv.
Jeg tror også at hun prater om noen som har hatt det ganske vondt og dårlig, men plutselig ser livets lyse side, og det som gjør livet så spesielt. "It's a new day" kan også bli tolket på den måten.
Lyrikk er kanskje den vanligste formen mennesker bruker for å uttrykke seg selv.
Lyrikk er ikke en faktabasert sjanger. Og det som er fint med lyrikk, er den tillater dikteren til å uttrykke seg på en fin og fantasifull måte. Noen typer lyriske tekster er novelle og dikt.
Jeg har alltid likt dikt, og den type tekster. Fordi dikt klarer å uttrykke mye med få ord. Ett dikt som jeg husker spesielt er diktet Sommerfulgen av Henrik Wergeland.
Diktet handler om sommerfulger, og deres egenskaper. Jeg tror at diktet prøver å forklare hvordan noe så lite kan være så vakkert og betydningsfullt.
Selvom Sommerfulgen er et religiøst dikt, er det ikke det religiøse aspektet som jeg tenker på når jeg hører diktet. Det er mer måten Wergeland velger å beskrive sommefulgen på. Han velger sin ord med omhu, slik at det ikke blir for komplisert
Sommerfuglen
Den prektige sommerfugl er fløyen fra Guds hånd. Han gav den gylne vinger og røde purpurbånd.
Han lærte den å flyve høyt, høyere enn jeg er. Den har nok fuglens lyster, men ei dens dun og fjær.
Og alle verdens mennesker og alle kongebud ei gjøre kan en sommerfugl. Det kan alene Gud.
Her er noen forfattere og dikt, som er verdt å lese:
The Road Not Taken by Robert Frost
Two roads diverged in a yellow wood, And sorry I could not travel both And be one traveler, long I stood And looked down one as far as I could To where it bent in the undergrowth; Then took the other, as just as fair, And having perhaps the better claim, Because it was grassy and wanted wear; Though as for that the passing there Had worn them really about the same, And both that morning equally lay In leaves no step had trodden black. Oh, I kept the first for another day! Yet knowing how way leads on to way, I doubted if I should ever come back. I shall be telling this with a sigh Somewhere ages and ages hence: Two roads diverged in a wood, and I- I took the one less traveled by, And that has made all the difference.
Jeg våknet en natt av en underlig drøm, det var som en stemme talte til meg, fjern som en underjordisk strøm - og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg? - Du må ikke sove! Du må ikke sove! Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår ble jeg dømt I natt har de reist skafottet i gården. De henter meg klokken fem imorgen!
Hele kjelleren her er full. og alle kaserner har kjeller ved kjeller .Vi ligger og venter i stenkolde celler, vi ligger og råtner i mørke hull! Vi vet ikke, hva vi ligger og venter, og hvem der kan bli den neste, de henter. Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre? Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss. Ingen får vite, hva der skal skje oss. Ennu mer:Ingen kan tro, hva her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant, så onde kan ikke mennesker være. Der finnes da vel skikkelig folk iblant? Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves. Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves! Verden har glemt oss! Vi er bedratt! Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap og tenke på hva der gir vinning og tap! Du må ikke skylde på aker og fe og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør! De liker å drepe, de frydes ved jammer, de ønsker å se vår verden i flammer! De ønsker å drukne oss alle i blod! Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater, som stimer med sang over torv og gater, og oppglødd av mødrenes fromme svik, vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag med heltemot og med tro og ære - du vet, at en helt, det vil barnet være. du vet, han vil vifte med sabel og flagg!
Og så skal han ut i en skur av stål og henge igjen i en piggtrådvase og råtne for Hitlers ariske rase! Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent. Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent. Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred, på arbeid, på samhold, på kjærlighet! Men den som ikke vil dø i flokk får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket - å, kunne du høre! Der er en eneste ting å gjøre: Verg deg, mens du har frie hender! Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær. Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst varslet det samme som drømmens røst: Dagen bakenom jordens rand steg med et skjær av blod og brann, steg med en angst så åndeløs, at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -Vår tid er forbi - Europa Brenner!
Brasil – Norge Hvis Norge er våt sement er Brasil en syngende elv hvis Norge er lårhøner er Brasil flytende muskler hvis Norge er en gjedde på grunna i indre Østfold er Brasil en vakende piraja under den finmaskete himmelen over Rio hvis Norge er granlegger i den dypeste snø er Brasil palmekroner i silende sol og så skjer det likevel: den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene den stiger langs sine stammer rister sine røtter løs og legger et helt kontinent i kram skygge nå er det nordlys i Sør-Amerika og det snør på Copacabana i Stryn gror palmene inn i månen og det regner kaffe resten av natta og karnevalet går med pæler
Diktet ”Brasil-Norge” er en del av samlingen ”pasninger”, skrevet av Lars Saabye Christensen som ble utgitt i 1998. Diktet omhandler fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998. Kampen mellom våt sement og en syngende elv. Jeg tror det diktet vil få fram forskjellen mellom Norges fotball og den Brasilianske fotballen. Brasilianerne har alltid vært regjerende i fotball, og alle odds var i mot at Norge ville vinne denne kampen. Som diktet beskriver at Norge er en lårhøne, mens Brasil er flytende muskler. Dette gjelder forskjellene mellom fotballen deres.
Mot alle odds vinner Norge kampen og det kommer nordlys i Sør-Amerika og snør på Copacabana.Christensen starter diktet med å sammenlikne Brasil med Norges fotballegenskaper, der han viser at Brasil er en del bedre enn Norge. ”Hvis Norge er(..), er Brasil(..)” Etter det første avsnittet snur det hele, og Norge er ikke lenger en lårhøne, men palmene gror inn i månen.Gjentakelser brukes en del i diktet, spesielt i starten gjentas den samme strofen igjennom hele avsnittet. Dette virkemidlet brukes for å få sterkere frem at Norge alltid har vært og er en dårligere fotballnasjon enn Brasil, og bygger seg stadig opp mot et høydepunkt hvor det snur, og det er Norge som er sterkest. Teksten er bygget opp i avsnitt som sikkert er for å få frem de sterke kontrastene i diktet.
Diktet er delt inn i fem strofer av ulik lengde. Hver strofe representerer et nytt tema i sammenligningen av Norge og Brasil. Diktet er vel en sammenligning av to vidt forskjellige nasjoner som møtes i en fotballkamp, der den ene nasjonen har en stor fordel, og er mye bedre. Men så skjer det umulige, og alt snur seg. Norge vinner.
"Veronika vil dø" er en bok om en jente som har alt, gode venner, jobb, en støttende familie, likevel vil hun ta selvmord. Hun tar en overdose av sovepiller, i håp om at de vil ta livet av henne. I stedet, ender hun bare på sykehuset, der hun får beskjed om at hun bare har 5 dager igjen å leve, og hun blir innlagt på sinnsykehus. Det er på dette "galehuset" resten av handlingen foregår.
Hun blir kjent med noen av de menneskene som også er innlagt, og gjennom deres historier og sine egne opplevelser, får hun svar på mange spørsmål om grensen mellom gal og normal, og kanskje livets største mysterier, døden.
Paulo Coelho er forfatteren av denne romanen, og handlingen er inspirert av hans eget opphold på ett sinnsykehus da han var yngre.Boken tar for seg et tema som er veldig fascinerende, galskap. Hva vil det si å være gal? Er det galskap at en jente som har alt, velger å ta selvmord? Hvor mye av vårt liv har vi kontroll over, at vi kan bestemme når vi vil dø, eller kan vi det?
Noen anbefalte "Veronika vil dø" for meg for et år eller noe sånt, og jeg var kjent med forfatteren fra før av, så jeg bestemte meg for å lese den. Jeg har egentlig aldri vært stor fan av fiction, så denne boken var perfekt for meg. Den fikk meg til å tenke på hvor mye jeg egentlig satte pris på mitt eget liv, og jeg fikk lære litt om hva galskap egentlig betyr. Selvom galskap egentlig er en relativ ting.
Bush hadde dødd og havnet hos St.Peter. – Hvem er du? spurte St.Peter. – Jeg er George W. Bush, sa han. – Da må du bevise det. – Men hvordan kan jeg bevise det? Jeg er jo den mest berømte i verden. – Alle som kommer til himmelen må bevise hvem de er. Leonardo da Vinci, Einstein, ja alle har bevist hvem de er!
– Leonardo da Vinci? Einstein? Hvem var det? sa Bush. – Da kan du stige på.
Jeg er en 16 år gammel jente som går på Sandvika vgs. Jeg har samme interesser som de fleste andre 16 og 17 åringer, så jeg skal ikke fortelle så mye om det. Men jeg har stor interesse for film, og alt som har med det å gjøre. Jeg vil vel også si at jeg har sterke meninger når det gjelder dagens samfunn, og følger med på nyhetsbilde. Dette er noe jeg syns er ganske viktig med tanke på at jeg er en del av en større sammenheng nemlig, verden.
Dette er en skoleblogg, så jeg kommer ikke til å skrive så mye om det jeg interesserer meg for, men jeg skal prøve så godt jeg kan å vinkle de fleste innlegg slik at de blir en refleksjon av mine meninger og tanker.