Den prektige Sommerfugl

Lyrikk er kanskje den vanligste formen mennesker bruker for å uttrykke seg selv.

Lyrikk er ikke en faktabasert sjanger. Og det som er fint med lyrikk, er den tillater dikteren til å uttrykke seg på en fin og fantasifull måte. Noen typer lyriske tekster er novelle og dikt.

Jeg har alltid likt dikt, og den type tekster. Fordi dikt klarer å uttrykke mye med få ord. Ett dikt som jeg husker spesielt er diktet Sommerfulgen av Henrik Wergeland.

Diktet handler om sommerfulger, og deres egenskaper. Jeg tror at diktet prøver å forklare hvordan noe så lite kan være så vakkert og betydningsfullt.

Selvom Sommerfulgen er et religiøst dikt, er det ikke det religiøse aspektet som jeg tenker på når jeg hører diktet. Det er mer måten Wergeland velger å beskrive sommefulgen på. Han velger sin ord med omhu, slik at det ikke blir for komplisert


Sommerfuglen

Den prektige sommerfugl
er fløyen fra Guds hånd.
Han gav den gylne vinger
og røde purpurbånd.

Han lærte den å flyve høyt,
høyere enn jeg er.
Den har nok fuglens lyster,
men ei dens dun og fjær.

Og alle verdens mennesker
og alle kongebud
ei gjøre kan en sommerfugl.
Det kan alene Gud.

fra http://dikt.org/Sommerfuglen
bildet er fra http://www.flickr.com/search/?q=butterfly

Her er noen forfattere og dikt, som er verdt å lese:

The Road Not Taken
by Robert Frost

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;
Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,
And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.
I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I-
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

frahttp://famouspoetsandpoems.com/poets/robert_frost/poems/528

Du må ikke sove!
av Arnulf Øverland

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller
.Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender.
-Vår tid er forbi - Europa Brenner!

Arnulf Øverland Den røde fane, 1937

fra http://kristian.barek.no/dmis.php3

A Conceit

av Maya Angelou

Give me your hand

Make room for me

to lead and follow

you

beyond this rage of poetry.

Let others have

the privacy of

touching words

and love of loss

of love.

For me

Give me your hand.

Maya Angelou

fra http://www.poemhunter.com/poem/a-conceit/

Brasil-Norge

Brasil – Norge
Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv
hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler
hvis Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol
og så skjer det likevel:
den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene
den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge
nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta
og karnevalet går med
pæler

Diktet ”Brasil-Norge” er en del av samlingen ”pasninger”, skrevet av Lars Saabye Christensen som ble utgitt i 1998. Diktet omhandler fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998. Kampen mellom våt sement og en syngende elv. Jeg tror det diktet vil få fram forskjellen mellom Norges fotball og den Brasilianske fotballen. Brasilianerne har alltid vært regjerende i fotball, og alle odds var i mot at Norge ville vinne denne kampen. Som diktet beskriver at Norge er en lårhøne, mens Brasil er flytende muskler. Dette gjelder forskjellene mellom fotballen deres.

Mot alle odds vinner Norge kampen og det kommer nordlys i Sør-Amerika og snør på Copacabana.Christensen starter diktet med å sammenlikne Brasil med Norges fotballegenskaper, der han viser at Brasil er en del bedre enn Norge. ”Hvis Norge er(..), er Brasil(..)” Etter det første avsnittet snur det hele, og Norge er ikke lenger en lårhøne, men palmene gror inn i månen.Gjentakelser brukes en del i diktet, spesielt i starten gjentas den samme strofen igjennom hele avsnittet. Dette virkemidlet brukes for å få sterkere frem at Norge alltid har vært og er en dårligere fotballnasjon enn Brasil, og bygger seg stadig opp mot et høydepunkt hvor det snur, og det er Norge som er sterkest. Teksten er bygget opp i avsnitt som sikkert er for å få frem de sterke kontrastene i diktet.

Diktet er delt inn i fem strofer av ulik lengde. Hver strofe representerer et nytt tema i sammenligningen av Norge og Brasil.
Diktet er vel en sammenligning av to vidt forskjellige nasjoner som møtes i en fotballkamp, der den ene nasjonen har en stor fordel, og er mye bedre. Men så skjer det umulige, og alt snur seg. Norge vinner.

Digital fortelling

Jeg hadde regnet med at vi skulle få prøve mange nye ting på videregående. Og det fikk vi. Det siste prosjektet vi hadde i norskfaget var digitale fortellinger. Dette gikk ut på at vi skulle bruke digitale midler til å formidle en histore.

Det ble lagt vekt på de visuale midlene som bilder, lyden skulle også passe til bildene.

Det å jobbe med å lage den digitale var annerledes, utfordrende og vi måtte være kreative og orginale. Vi fikk noen temaer utdelt, og vi måtte ta for oss en av de. Jeg valgte kontroll som tema. Personlig så syns jeg temaene det var å velge mellom var litt uorginale, og kanskje litt klisjeer. Jeg ble overrasket over hvor enkelt det faktisk var å sette sammen photostoryen. Det var nok fordi jeg jobbet alene, og ikke måtte spørre flere om meningene deres og alt det som følger med det å jobbe på gruppe. Jeg likte dette prosjektet veldig godt!

Det var en digital fortelling som syns skilte seg mest ut, og det var fortellingen til Hanna. Hun hadde valgt materialisme som tema, og hun fortalte om to jenter og kontrastene mellom livet i Norge, og livet i et utviklingsland. Det som jeg syns var best, var måten hun presenterte kontrastene på.

Litteraturens sudoku

Å fortelle en hel historie på seks ord, er kanskje enklere enn forventet. Mikronovelle er navnet på en novelle med bare seks ord. Mikronovellen kan uttrykke det du føler akkurat nå, eller uttrykke en hel handling. Noen har til og med kalt det for litteraturens sudoku.

Mikronovellen er en fin måte å legge sette igang en handling, uten å bruke veldig mange ord eller uttrykk. Når jeg først tenker på å faktisk skrive en mikronovelle, er det få ting jeg kommer på med det første. Noen temaer det virker enkelt å skrive en mikronovelle om er, for eksempel, kjærlighet, ensomhet, død og frykt.

Her er min første mikronovelle:

Det tar en livstid å vokse

Det jeg mener med disse ordene, er vel ganske enkelt du er aldri fullt utvokst og du lærer noe nytt hele livet.

"Veronika vil dø"

"Veronika vil dø" er en bok om en jente som har alt, gode venner, jobb, en støttende familie, likevel vil hun ta selvmord. Hun tar en overdose av sovepiller, i håp om at de vil ta livet av henne. I stedet, ender hun bare på sykehuset, der hun får beskjed om at hun bare har 5 dager igjen å leve, og hun blir innlagt på sinnsykehus. Det er på dette "galehuset" resten av handlingen foregår.

Hun blir kjent med noen av de menneskene som også er innlagt, og gjennom deres historier og sine egne opplevelser, får hun svar på mange spørsmål om grensen mellom gal og normal, og kanskje livets største mysterier, døden.

Paulo Coelho er forfatteren av denne romanen, og handlingen er inspirert av hans eget opphold på ett sinnsykehus da han var yngre.Boken tar for seg et tema som er veldig fascinerende, galskap. Hva vil det si å være gal? Er det galskap at en jente som har alt, velger å ta selvmord? Hvor mye av vårt liv har vi kontroll over, at vi kan bestemme når vi vil dø, eller kan vi det?

Noen anbefalte "Veronika vil dø" for meg for et år eller noe sånt, og jeg var kjent med forfatteren fra før av, så jeg bestemte meg for å lese den. Jeg har egentlig aldri vært stor fan av fiction, så denne boken var perfekt for meg. Den fikk meg til å tenke på hvor mye jeg egentlig satte pris på mitt eget liv, og jeg fikk lære litt om hva galskap egentlig betyr. Selvom galskap egentlig er en relativ ting.

Jeg anbefaler denne boken absolutt!

På død og liv i Asfaltjungelen

Jeg har alltid på en måte hatt et forhold til jungelboken. Som liten pleide å se på tegnefilmversjonen av Jungelboken flere ofte. Foreldrene mine leste boka for meg, og jeg har sett teaterstykket to ganger. Nylig så jeg en modrene teateroppsetning av Jungelboken med Adil fra Dansefeber i rollen som Mowgli. Hele klassen var med, og i tillegg til forestillinge fikk vi også vært med på workshop med noen av danserene.

I motsetning til den orginale versjonen av Jungelboken, utspilte denne seg i en slags "asfaltjungel" som de kalte det. Historien og plottet var det samme, men i et moderne setting. Det at Jungelboken utspilte seg i "asfaltjungelen", gjorde slik at stkket fikk fram flere av dagens aktuelle aker som for eksempel globalisering, globaloppvarming, homofili, popkuluren og så videre. det var kanskje det jeg likte best med Jungelboken. det og noe annet. Nemlig Adil som snakket med oss om hans liv, og hvordan han har kommet til hvor han er nå. Inspirerende er kanskje et litt overdrevent ord å bruke om denne lille talen hans, men ærlig. han var ærlig om seg selv og det som han snakket om. Han prøvde ikke å virke bedre enn det han egentlig var, som mange kjente folk pleier å gjøre.

Jeg har egentlig ikke vært så stor fan av Adil, men han overrasket meg positivt den dagen.

P.S vi kom også på TV :P

OD- dagen og Shonglap

Innekten fra årets OD-dag gikk til Shonglap skolene for jenter i Bangladesh. 23 oktober bidro alle elever til å arbeide for denne spesielle saken. i forkant av arbeidsdagen, fikk vi litt mer info om denne organisasjonen, og hva de jobbet med og for. Disse Shonglap skolene gir unge jenter som ennå ikke var giftet bort en sjanse til til å gå på skole, og undervisning i et yrke som de hadde lyst til å jobbe med for å tjene sine egne penger.

Kravet var å tjene inn minst 300 kr. Man kunne gjøre det på mange måter, bla. selge boller og kaffe ved stasjonen eller jobbe for mor og far hjemme. Selvom flere av elevene valgte å ikke jobbe, men heller å ta med seg 300 av sine egne kroner, var dette en bra mulighet for oss å jobbe for en god sak, ikke bare oss selv.

Som jeg nevnte istad jobber disse Shonglap skolene for å gi jeneter muligheten til å gå på skole. Dette høres bra ut, ikke sant? Jo, det er en bra sak, men det som traff meg litt under forelesningen om OD var at dette bare var noe som ugifte jenter fikk tilbudt om. Men er de jenetene som allerede er gift glemt?

Bildet er fra:

www.strommestiftelsen.no/?did=461968